TJENESTE

ALLMENNMEDISIN

BASIC KIRURGI

BASIS PEDIATRI

HELSESTASJON FOR UNGDOMMER

BASIS GYNE/OBSTETRIKK

LABORATORIET



ALLMENNMEDISIN

Regelmessige kontroll er noe av det viktigste man kan gjøre for å forebygge sykdom og helseplager.Udiagnostisert sykdom hos eldre er vanlig, ubehandlede sykdommer forringer livkvaliteten for mange.

1) Doktor Aida Lund tilbyr en målrettet og grundig helseskjekk for å diagnostisere, behandle, gi råd og veiledning til pasienter. Hun henviser videre og samarbeide med andre instanser dersom pasienten trenger tjenester utover de hun kan tilby. Den grundige helseskjekken består av: Journalopptak , vekt, mål av mageomkrets, bioelektrisk impedans test som måler (BMI, kroppsfett, muskel masse , fett i indreorganer og basal metabolisme), hjerte og lungeundersøkelse, blodtrykksmåling, puls , oxigenmetning,halsundersøkelse,otoskopi, elektrokardiografi (EKG),mageundersøkelse, prostataundersøkelse, visum test, urin stikk og basis blodprøver (glukose, kreatinin, blodprosent, urinsyregikt,kolesterol,amylase og lever enzyme). Undersøkelse værer i cirka 2 timer.

2) Doktor Aida Lund tilbyr Spirometriundersøkelse for utredning /kontroll av KOLS og andre kroniske lungeproblemmer, ved hjelp av den moderne Spirometer Spirolab III MIR

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. De vanligste undergruppene av KOLS er kronisk bronkitt og emfysem. Begge disse sykdommene skyldes vanligvis røyking, og mange pasienter har derfor begge sykdommene på en gang. KOLS utvikler seg over mange år, og de fleste som får KOLS er eldre enn 40 år. Sykdommen preges av tungpusthet. I tillegg er det vanlig med hosting, sliming og hyppige luftveisbetennelser. Pasientene blir verre når de ligger om natten, og de må ofte sitte delvis oppreist for å få sove. Sent i sykdomsforløpet får pasientene for lite oksygen, noe som kan gi hjertesvikt.

Hva er Spirometri?

Spirometri er en undersøkelse som måler to forskjellige egenskaper ved lungene
.Mengde (volum) luft som pustes ut
.Strømningshastigheten til denne luften (flow)

Tilsammen gir måling av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon. Spirometri kalles derfor en lungefunksjonprøve.

Målingene som gjøres ved spirometri, er relativt uavhengig av muskelstyrke og fysisk kondisjon, og gir derfor et godt og objektivt mål på lungefunksjonen.

Spirometri er en av de viktigste metodene man har for å undersøke lungefunksjonen, og brukes svært mye hos blant annet astmapasienter og KOLS-pasienter, som ofte har trange luftveier med redusert luftstrøm (obstruksjon).

Hvordan utføres Spirometri?

For å gjøre en spirometriundersøkelse behøves et spirometer. Dette er et apparat som har tilkoblet en slange med munnstykke. Når du blåser gjennom munnstykket, registreres hastigheten på luftstrømmen og mengden luft av apparatet. Når undersøkelsen er ferdig, kan resultatet skrives ut, og ofte tegner apparatet kurver som viser f.eks hastigheten på luftstrømmen gjennom hele utpustingen.

3) Doktor Aida Lund tilbyr Benskjørhet Screening /Kontroll ved hjelp av moderne Densitometer oseo med ultralyd Sonost 3000 Osteosys som måler tettheten av beinmineraler i skjelettet ,svaret får man 5 minutter etter at man har satt foten inn i apparaten.

Forekomsten av Beinskjørhet er høyere blant personer med europeisk eller asiatisk bakgrunn, og skandinaver ligger helt på topp.
Beinmassen når sitt maksimum ved 20-30 års alder, og den reduseres gradvis fra 40 års alder. Alle får beinskjørhet dersom vi blir gamle nok.
Kvinner er mer utsatt enn menn. Dette skyldes at menn har kraftigere beinbygning enn kvinner, og de har derfor mer "reservekapasitet" når de blir gamle. I tillegg faller produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet, østrogen, etter overgangsalderen. Østrogen stimulerer nydanning av bein, og østrogenmangel gjør at beintapet går hurtigere. Kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen, har dermed økt risiko. Høy og slank kroppsbygging øker risikoen for beinskjørhet, særlig hos kvinner.

Røyking bidrar til utvikling av osteoporose. Det samme gjelder høyt alkoholinntak og et stillesittende liv med lite fysisk aktivitet.
Ubehandlet benskjørhet innebærer risiko for benbrudd, kroniske smerter, funksjonstap og redusert livskvalitet.

4) Doktor Aida Lund tilbyr Glaucoma Screening /kontroll ,ved regelmessige trykkmålinger som utføres ved hjelp av den moderne Tonometer ICARE uten å bedøve øyet.

Grønn stær (glaukom) er en av de vanligste årsakene til blindhet i vårt land, særlig i høy alder. Vi regner med at 1-2% av befolkningen over 40 år har glaukom. Utvikling til blindhet kan oftest forhindres ved tidlig påvisning og riktig behandling.

En rekke andre faktorer kan også gi økt risiko for utvikling av glaukom. Eksempler på slike risikofaktorer er arvelig anlegg for glaukom, høy alder, kraftig nærsynthet øyeskader, betennelse på regnbuehinnen (iridocyklitt), langvarig kortisonbehandling eller blodtrykkssykdom.,

Risikofaktorene må man ta med i betraktning både ved diagnose og behandling av sykdommen. Spesielt viktig er det å ta hensyn til arveligheten, ved at nære slektninger til glaukompasienter blir undersøkt.

De fleste tilfeller av glaukom oppdages tilfeldig ved rutinemessig øyeundersøkelse. Pasienten merker verken smerter eller annet ubehag ved kronisk glaukom.Først ved betydelig skade på synsnerven vil man merke de blinde områdene i synsfeltet, og da kan det noen ganger være vanskelig å bevare det synet som er tilbake.

5) Doktor Aida Lund tilbyr Demens Test, hvis du eller noen av din naermeste rammet av sviktende hukommelse?.

Alzheimers sykdom:

En hjernesykdom som utvikler seg gradvis og som innebærer tap av korttidshukommelse og omtåkethet – og i siste instans – demens.
Årsaker:

Vi har milliarder av hjerneceller og komplekse celleforbindelser som danner utgangspunkt for både vår personlighet, våre følelser og tanker, samt vår evne til å se fremover. Alzheimers sykdom er resultatet av at disse celleforbindelsene ikke lenger fungerer som de skal. Ved hjelp av avansert teknologi kan ødeleggelsene observeres ved at celleforbindelsene, som er ment å være ordnede, har blitt sammenfiltret. Jo mer omfattende sammenfiltringene er, jo mer påvirkes personligheten. Det er mye som tyder på at alzheimer skyldes en defekt i et system der et av hjernens signalstoffer, acetylcholin, inngår.

Det finnes flere former for demens, deriblant den som går under navnet Lewy-body demens, men de ulike sykdomstypene kan bare bestemmes post-mortem. Demens som inntreffer før fylte 60 år, bør utredes med tanke på at lidelsen kan være forårsaket av flere mulige – om enn uvanlige – tilstander som lar seg behandle. Både saktevoksende hjernetumor (svulst på hjernen) og blodpropp i hjernen kan gi symptomer som minner om dem man får ved demens. Det er en arvelig, liten tendens når det gjelder demens som inntreffer før 60-årsalderen.
Demens forekommer relativt sjelden også blant eldre mennesker. Tall tyder på at rundt 80 prosent av alle over 80 år ikke har noen utpregede symptomer på demens, mens Alzheimers sykdom rammer to til tre prosent av dem mellom 65 og 75 år.

Symptomer:

Første tegn på Alzheimers sykdom er at korttidshukommelsen svekkes, mens minner om forgagne tider er krystallklare. Mange blir glemsomme og får problemer med å kjenne igjen andre mennesker, etter hvert også egne barn. Ofte ser man alzheimerpasienter vandre hvileløst og forvirret rundt. Mange blir dessuten aggressive overfor egne familiemedlemmer, til tross for at de gjør sitt beste for pasienten. Inkontinens er også et vanlig problem blant dem som er rammet av sykdommen.

Behandling

Det første man bør gjøre ved tegn på Alzheimers sykdom, er å få tatt blodprøver som kan utelukke at det foreligger annen sykdom som lar seg behandle (f.eks. alvorlig anemi, sykdom i skjoldbruskkjertelen og syfilis.) En hjernescanning vil kunne utelukke at symptomene skyldes blodpropp i hjernen eller hjernetumor. Ellers baseres diagnosen på at man har et gradvis tap av korttidshukommelsen og fremstår forvirret, når man verken er døsig eller har nedsatt bevissthet av andre grunner. Man bør også undersøke om pasienten tar medisiner som gjør han/henne forvirret.

Hva kan gjøres?

Det er viktig at alzheimerpasienter fortsetter å bli stimulert i omgang med andre, og at de leser. Omgivelsene bør sørge for å realitetsorientere dem med tanke på tid og rom, f.eks. ved å snakke med dem om dagens gjøremål, stedet de bor osv.
En nedskrevet plan over avtaler og gjøremål kan også bidra til at personer med alzheimer får en større følelse av tilhørighet og sammenheng. For mange er det betryggende med rutiner og vissheten om at noen holder et øye med dem.
Omstendigheter som ukjente omgivelser, tap av venner eller ektefelle, eller andre former for sykdom, kan virke sterkt inn på alzheimerpasienter og deres virkelighetsoppfatning. Noen ender dessverre opp med å være gjennomgående opprørte og vandre av gårde uten mål og mening, og må derfor ha tilsyn døgnet rundt. Beroligende medisiner er ofte eneste alternativ når en har nådd dette stadiet.
Alzheimerpasienter kan leve lenge med diagnosen og dør ofte av andre årsaker enn selve lidelsen.

6) Doktor Aida Lund tylbyr deg oppfølging av dine kroniske sykdommer, som Sukkersyke, Høyt blodtrykk, Høyt kolesterol, Reumatisme, Angst , Depresjon, Astma, Allergi, Stoffskifte forstyrrelse, Migrene, Magesår...osv.??

Diabetes er en sykdom som har mange forskjellige konsekvenser for kroppen. Ikke bare blodsukkeret og insulinbalansen er forstyrret, men også mange andre systemer i kroppen kommer ut av balanse. Spesielt er fettstoffskiftet annerledes hos personer med diabetes - og kolesterolverdiene må kontrolleres.

Vi vet nå at det ikke bare er blodsukkerverdiene og god regulering av disse som påvirker risikoen for hjerte-karsykdom, men også reduksjon av høyt blodtrykk, røykeslutt og normalisering av unormale fettstoffverdier er viktig.

Større risiko for hjerte- og karsykdommer

Personer med type-2-diabetes har opp til 4 ganger så stor risiko for hjerte-karsykdom sammenliknet med personer uten diabetes 2.
For lite av det gode kolesterolet
Vanligvis har diabetikere høye verdier av såkalte triglyserider og lave verdier av HDL-kolesterol, det såkalte "gode" kolesterolet. Denne kombinasjonen er spesielt ugunstig med tanke på risiko for hjerte-karsykdom.

Hva gjør man så med dette?

  • Vektreduksjon. Det er en forutsetning at diabetes behandles med livsstilstiltak eller medisiner slik at blodsukkernivåene er mest mulig normale. En livsstilsendring som gir 5-10 % vektreduksjon vil gi økt HDL og redusert mengde triglyserider. Sammenhengen mellom overvekt og diabetes er ikke helt klarlagt, men det er bevist at vektreduksjon bedrer fettstoffverdiene i blodet.
  • Medikamenter. I tillegg er det dokumentert at diabetikere med ugunstige fettstoffverdier i blod har nytte av forebyggende behandling med medikamenter mot forhøyet kolesterol. Dette gjelder spesielt såkalte statiner. Disse reduserer LDL-verdiene med 20-55 %, litt avhengig av preparat og dose. I tillegg øker HDL med 5-8 %, og verdien av triglyserider reduseres.

Diabetikere bør ha lavere kolesterol

For den som har diabetes bestemmes indikasjonen for behandling gjennom en total risikovurdering, der diabetes i seg selv regnes som en høy risikofaktor. I de europeiske retningslinjene (European guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice) anføres at kolesterolbehandlingen hos diabetikere bør være spesielt ambisiøs, og at type 2-diabetikere bør ha et totalkolesterol under 4,5.
Hvis du har diabetes type 2 er det gode grunner til å kontrollere kolesterol- og triglyseridnivåer med jevne mellomrom, minst en gang i året. Snakk med legen din om dette.

7) Doktor Aida Lund tilbyr deg regelmmesige INR (coagulacion)kontroll med justering av dosen, dersom du bruker blodfortynnende medisiner .


top

BASIS PEDIATRI

Doktor Aida Lund tilbyr regelmessige og grundige helsekontroller til spedbarn/barn ,som består av: måling av hodeomkrets, vekt, lengdemål, kontrol av huden (farge,flekker,temperatur..),øyeundersøkelse(rød lys refleks), hals,tunge og tannundersøkelse, otoscopi, hjerte og lungeundersøkelse, mageundersøkelse, undersøkelse av kjønnsorganer, hofteundersøkelse, følging av psykomotorisk utvikling, orientering om vaksinasjonsprogram i Spania.

Plagiocefali (skjevheten i hodet ) kan være medfødt, men vel så ofte oppstår skjevheten i løpet av uker til måneder etter fødselen. Legg merke til avflatingen i bakhodet og tilsvarende frembukning av samme sides panne.
Leiebetinget skjevhet i hodet føre til at den store halsmuskelen som går fra kragebeinet og fester bak øret på hodeskallen (sternocleidomastoideus muskelen), kan bli forkortet, noe som gjør at barnet får problem med å rette opp hodet. Denne tilstanden kalles torticollis.

Tidlig påvisning av posisjonell hodeskjevhet er viktig på grunn av den raskt voksende hodeskallen til spedbarnet. For å unngå større hodeskjevhet må tiltak settes inn så tidlig som mulig mens hodet enda er meget føyelig og før barnet har blitt et halvt år.

Hvordan kan skjevheten rettes opp?

Hvis du legger babyen din på ryggen når han eller hun skal sove, gjør du det riktige. For å korrigere eller forebygge utvikling av skjevt hode, kan du forsøke følgende:

  • Varier posisjonen til babyens hode, snu det til venstre eller høyre når hun eller han er i bilsetet, i baby-sitteren eller krybben.
  • Plasser babyen din på magen når du skal leke med han eller henne. Øv opp barnet til å ligge stadig lengre på magen i våken tilstand.
  • Følg med barnet når det ligger i mageleie. Ikke legg barnet med ansiktet ned slik at det sovner i denne posisjonen.
  • Plasser en skumgummi-skinne eller et opprullet håndkle langs babyens rygg slik at du får han eller henne til å ligge stødig på den ene siden når barnet skal sove.
  • Under mating kan det skje fra motsatt side av det flate bakhodet for å stimulere barnet til å snu hodet og forlenge sternocleidomastoideus muskelen.
  • Prøv også å skifte på retningen til babyens ansikt - til venstre eller høyre - under søvn.
  • Legg barnet slik at han eller hun må snu seg bort fra den flate siden av bakhodet for å se på deg eller for å følge bevegelser eller lyd i rommet.
  • Når dere bærer barnet, kan det deler av tiden bæres i sideleie slik at den "flate siden" av hodet vender opp og det blir strekk på den korte halsmuskelen.

Ved å variere babyens hodeposisjon vil hodet etter hvert rettes ut og få normal form. Samtidig vil sternocleidomastoideus muskelen strekkes og en unngår torticollis. I USA er det noen som tilrår bruk av hodebånd eller hodehjelm for å rette opp hodet.

Tidlig påvisning av posisjonell hodeskjevhet er viktig på grunn av den raskt voksende hodeskallen til spedbarnet. For å unngå større hodeskjevhet må tiltak settes inn så tidlig som mulig mens hodet enda er meget føyelig og før barnet har blitt et halvt år.

top


BASIS GYNE/OBSTETRIKK

Doktor Lund tilbyr basis gynekologisk helsekontroll, som består av mammaundersøkelse, skjedeundersøkelse med spekulum, prøvetaking og citologisk prøve. I tillegg prevensjonsveiledning, fjerning og innlegging av spiral, screening av kjønnssykdommer, Svangerskapskontroll (Vekt, blodtrykksmåling, måling av livmor, lytte på hjertefrekvens hos fosteret , evt urinprøve og ultralyd).

Livmorkreft er en ondartet svulst i livmoren som utgår fra kjertlene i livmorslimhinnen. Livmorkreft er den femte vanligste kreftformen blant kvinner, og rammer ca. 650 kvinner i Norge hvert år. I dag lever ca. 7500 kvinner i Norge med denne sykdommen.
Gjennomsnittsalderen blant dem som får livmorkreft er ca. 60 år, og sykdommen er sjelden før 45 ås alder.

Hva er årsaken til livmorkreft?

Risikoen for å utvikle livmorkreft øker ved påvirkning av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen over lang tid og i høye doser, slik det tidligere ble brukt mot plager i overgangsalderen.

Studier har vist at moderne hormonbehandling i forbindelse med overgangsplager ikke gir økt risiko for livmorkreft.

Det vanligste symptomet på livmorkreft er blødning eller brunlig utflod fra livmoren via skjeden etter overgangsalderen.
Smerter og allmennsymptomer (feber, vekttap, slapphet) kommer vanligvis sent i sykdomsforløpet.

Hvilke undersøkelser bør gjøres?

Hos fastlegen gjøres vanligvis en gynekologisk undersøkelse med prøvetakning fra livmorhalsen og livmorslimhinnen (Celleprøven). Dersom disse prøvene er unormale eller det tilkommer gjentatte blødningsforstyrrelser, blir man henvist til gynekolog. Hos gynekologen blir det gjort ultralyd av underlivet, samt gjort en utskrapning av celler i livmorslimhinnen slik at disse kan undersøkes i mikroskop.

Hvordan behandles livmorkreft?

Dersom livmorkreft er påvist, blir alle operert. Vanligvis fjernes både livmoren, egglederne og eggstokkene. Ofte fjernes også lymfekjertler i bekkenet.

Etter operasjonen blir den fjernede livmoren undersøkt. Avhengig av typen kreftceller som påvises, utbredelse av svulsten og eventuell spredning, gis strålebehandling, hormonbehandling eller evt. cellegift i tillegg.

Doktor Aida Lund tilbyr basis gynekologisk undersøkelse som bestor av


top

BASIS KIRURGI

Doktor Aida Lund tilbyr akutt sårbehandling, fjerning av føflekker /vorte med laser eller med kniv (hvis man ta Biopsi) og Tømming av byller.

Føflekk: er en medfødt feil i huden. Feilen oppstår på fosterstadiet. De vanligste føflekkene er brune føflekker og føflekker laget av blodkar. De er røde eller rødblå. Alle mennesker har føflekker, også de som har mørk hudfarge. Som regel er føflekkene helt ufarlige. Brune føflekker og føflekker laget av blodkar kalles også fødselsmerker.

Selv om anlegget for føflekkene blir laget i fosterstadiet, har vi bare noen få synlige føflekker ved fødselen. De fleste brune føflekker kommer fram i løpet av oppveksten og puberteten. Alle mennesker har brune føflekker. En voksen person har omtrent 30 - 40 stykker, noen har flere og noen har færre. Føflekkene er enten flate og går i ett med huden, eller de hever seg litt opp over huden. Skillet mellom føflekken og huden er tydelig og ganske jevnt. Det kan være vanskelig å se forskjell på en flat føflekk og en stor fregne.
Av og til kan en brun føflekk utvikle seg til kreft ( melanom ). Noen ganger fordi den har vært for mye i solen eller solarium. Hvis føflekker hos voksne begynner å:
blø, klø , bli mørke eller hvis skillet mellom føflekken og resten av huden blir utydelig bør man gå til lege. Slike forandringer kan være tegn på kreft. Det blir oftere kreft i føflekker soer synlige ved fødselen, enn i dem som kommer fram senere. Barn får nesten aldri kreft i føflekker.

Aldersvorter ligner på brune føflekker. Men det er ikke føflekker. Det er brune vorter som kommer hos eldre. De blir også kalt gammelmannsvorter, selv om kvinner også får dem. Aldersvortene kommer særlig på ryggen og magen. De er ikke farlige, men man kan få en lege til å skrape dem bort hvis man synes de er stygge.

Mange går bort av seg selv, noen kan fjernes med laser, og noen er det ikke mulig å fjerne. Laser er et spesielt lys med veldig kraftige lysstråler. Lyset kan være så sterkt at det kan skjære som en kniv.

 

top

 


HELSESTASJON FOR UNGDOMMER

Helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud til ungdom mellom 13-20 år.

Doktor Aida Lund samarbeider med Helsestasjonen for ungdommer i Alfaz del Pi og bidra med:

  • råd og veiledning om prevensjon, seksualitet, graviditet, abort og angrepiller.
  • Testing på graviditet og seksuelt overførbare sykdommer.
  • Behandling av acne, søvnforstyrrelse, angst, depresjon og kjønnsinfeksjoner
  • Samtale om personlige problemer , rusmidler, overgrep, spiseforstyrrelser m. m

Kondylomer (kjønnsvorter) vanligvis overføres ved seksuell kontakt. Årsaken til kondylomer er HPV-virus. (humant papilloma virus).HPV som forårsake kjønnsvorter kan forårsake celleforandringer og kreft.
De fleste komdylomer sitter oftest ved inngangen til skjeden eller rundt kanten av penishodet. Vorter kan også forekomme i anus og i munnhulen. De kan være fra millimeter til centimeter store og sitte enkeltvis eller i klaser og være flate, runde eller stilkede. Overflaten kan være glatt eller ru og de fleste er hudfarget. Noen vorter er mørkere.

Kondylomene overføres ved seksuell omgang når hud eller slimhinne gnis mot vortene hos seksualpartneren. Man kan også få kondylomer selv om partneren ikke har synlige vorter.

Hos de fleste forsvinner vortene spontant innen ett år. Selv om synlige vorter går bort fjernes ikke viruset. Vortene kan derfor komme tilbake. Målet for behandlingen er å fjerne synlige vorter. Har vortene vært borte i et halvt år er viruset sannsynligvis også borte og man er ikke lengre smitteførende.

Kirurgiske metoder inkluderer:

Frysebehandling med flytende nitrogen (kryoterapi, kryokirurgi). Den enkelte vorte fryses ned. Ofte må man fryse i flere omganger.
Elektrokauterisering og diatermi. Elektro-kirurgiske metoder.

Laser. Kirurgisk metode hvor sterkt lys benyttes.

Diagnosen: kondylomer stilles klinisk, dvs. at tilstanden blir sett på av en lege eller annet helsepersonell. Legen vil av og til måtte smøre på en væske og/eller bruke et mikroskop for å være sikker på diagnosen. Det er også mulig å ta vevsprøve. Ingen blodprøve vil kunne påvise HPV-virus.
Det er mulig å ta prøve for å finne ut om man har HPV-virus, men disse prøver er ikke i bruk i vanlig rutinepraksis.

Hvordan kan jeg unngå å få kondylomer?

HPV-virus og kondylomer er svært vanlig slik at mange blir utsatt for smitte. Det finnes ingen sikker metode å forebygge HPV-virusinfeksjon på. Bruk av kondom ved samleie hjelper, men siden kondomet neppe er på under hele det seksuelle møtet garanterer det ikke at overføring likevel kan finne sted.

Vaksine

I 2006 ble den første vaksinen mot enkelte typer av HPV-virus godkjent til bruk i Norge, i 2007 fulgte den neste. Begge forebygger forstadiene til kreft i livmorhalsen samt også forstadier av kreft i vagina, anus og penis Helsemyndighetene i Norge har inkludert HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet og piker får tilbud om vaksine ved fylte 12 års alder. I Spania vaksineres ved 14 års alder.

 

top

 

LABORATORIET

Doktor Aida Lund tilbyr flere hurtigblodprøve som: (blodsukker, blodprosent, kreatinin , amylase, GPT/lever enzyme, kolesterol, CK /hjerte enzime, INR, CRP, svangerskaptest og hemofec).
Doktor Lund samarbeider med PENTA det kliniske laboratoriet i Altea og sender daglig blodprøver som blan andre matintoleranse test på mer enn 132 matvarer. I Tillegg samarbeider med den berømt genetiske laboratorie VITAGENES i Granada for å ta genetiske/ ADN test

Hva er matintoleranse?

Når vi spiser mat kommer denne først ned i magesekken, hvor proteinene (kroppens byggestoffer) blir delvis spaltet av magesyren. Så passerer denne halvfordøyde massen videre til tynntarmen der den spaltes videre til sine minste enkeltdeler. Her vil galle fra galleblæra spalte fettet og enzymer fra bukspyttkjertelen og tarmsaft spalter resten av proteinene ned til sine minste bestanddeler (aminosyrer). Deretter suges denne fordøyde massen opp gjennom tarmen og videre inn i blodet. Blodet frakter dette videre til leveren (for ombygging) og videre rundt i kroppen til utallige formål.

Hva går galt ved intoleranse?

Hvis fordøyelsesorganene ikke klarer å lage nok sekreter (magesyre, galle, bukspyttenzymer) blir ikke maten helt nedbrutt i tarmen. Hvis tarmen i tillegg er "hullete" (lekk tarm-syndromet) kan delvis spaltede proteiner (peptider=kjeder av aminosyrer) komme over i blodet. Her vil immunsystemet angripe disse fordi immunsystemet ikke aksepterer annet enn helt nedbrutt mat (f.eks aminosyrer). Immunsystemet belastes kraftig, og det er også ganske giftig å ha uspaltede proteiner susende rundt i blodet. Som følge av dette kan avgiftningskapasiteten overbelastes og de uspaltede proteinene lagres rundt i vevene med mange immunologiske reaksjoner og inflammasjoner til følge. Problemene er i gang.

Symptomene på en ubehandlet matvareintoleranse kan være:

Hodepine, migrene, dårlig konsentrasjon, eksem, utslett, kviser, vorter, kløe, overvekt, undervekt, mye vann i kroppen, forstoppelse eller diaré, oppblåsthet, halsbrann, svelgeproblemer, kronisk/ekstrem trøtthet, muskelsmerter, slapphet, nedsatt kondisjon, angst, depresjon, humørsvingninger, hyperaktivitet, hodepine, øresus, reumatiske smerter, insulinresistens, gjentatte infeksjoner i luftveier og urinveier, prostataplager, impotens, uregelmessig hjerterytme, ekstrem sukker-hunger, høy puls, nattesvette, feberfølelse, uklar stemme, kremting, ekstremt tørt eller fett hår, akner, 'likfingre', kriblinger og 'leamus' etc.

Hver for seg er ikke symptomene noe tilstrekkelig holdepunkt, men de vanligste symptomene sees så ofte at det sjelden er noen tvil for en erfaren terapeut.

Hvordan blir man frisk?

Unngå matvarer du reagerer på, anbefales det at du ”roterer” matvarene du tåler mest mulig - dvs. at du spiser variert og ikke samme maten oftere enn ca. hver 4. dag. Ved å unngå å spise ensidig reduserer du bl.a. muligheten for å utvikle intoleranse mot nye stoffer.

Behandlingsopplegget for den enkelte kan variere, ut i fra en totalvurdering, men vil i hovedsak handle om å reparere og bygge opp igjen tarmslimhinnen, samt å tilføre kostenzymer for å bedre næringsopptaket.. Evt. sopp - og parasittdrepende midler, er også aktuelt for mange.

Det er mulig å bli frisk, men her snakker vi ikke om en 2 ukers kur. Et halvt år og mer kan det ta før tarmen er reparert, men dess mer restriktiv du er med maten, dess forterere blir du frisk.

top