NYHET



Det vidunderlige D-vitaminet
Flere forskningsrapporter konkluderer med at D-vitamin kan forebygge enkelte sykdommer. Andre finner ingen sammenheng. Hvor viktig sykdomsforebygger er egentlig vitamin D?

De siste 30 årene er D-vitaminet dratt fram i mange forskningsrapporter som forebyggende på enkelte sykdommer, og særlig kreft. Det begynte for alvor i 1980 da Cedric og Frank Garland publiserte forskning i International Journal of Epidemiology som viste en sammenheng mellom enkelte kreftformer og lave D-vitaminverdier.
Til n√• er over 6000 artikler publisert, og de siste fem √•rene er det publisert om lag 35 artikler i m√•neden om D-vitaminets betydning for helsa, if√łlge den amerikanske databasen Pubmed.

Bra mot beinskj√łrhet
Det man vet s√• langt er at D-vitaminmangel er knyttet til en rekke sykdommer, blant annet beinskj√łrhet som det finnes mye av i Norden.
Ė Det finnes gode forskningsresultater ved osteoporose (beinskj√łrhet, red.anm), og en antydning ved multippel sklerose, reumatisme, hjertekarsykdommer og diabetes, sier Alina C. Porojnicu, lege og forsker ved Det norske radiumhospitalet.
Hun jobber i forskningsgruppa til Johan Moan ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på vitamin D i 15 år og publisert over 30 vitenskapelige artikler om emnet.
Ė Hva med kreft?
Ė Det er ikke enkelt √• konkludere ang√•ende sammenheng. Sv√¶rt mange kliniske studier viser redusert risiko for √• utvikle kreft ved h√łyt D-vitaminniv√•, men det er ogs√• en del studier som ikke viser noen effekt.
Noen f√• studier viser til og med forh√łyet kreftrisiko.
Ė Ser man p√• den samlede effekten ved flere studier, tyder det p√• at det er en sterk, konsekvent sammenheng mellom risiko for tykktarmkreft og D-vitaminstatus. Vi ser derimot ingen sammenheng n√•r det gjelder prostatakreft og effekten er bare minimal ved brystkreft, sier Porojnicu.

Ingen sammenheng
Det siste st√łttes av Kvinner og kreftstudien ved Universitetet i Troms√ł hvor over 40 000 norske kvinner har v√¶rt med. Studien viser ingen sammenheng mellom lave verdier av D-vitamin og brystkreft.
Ė Vi sjekket dette i forhold til bosted Ė om de fikk mye sol, samt kosthold. Vi fant likevel ingen sammenheng.
Ė Men derimot fant vi sammenheng mellom brystkreft og de s√•kalte ¬ęstandardfarene¬Ľ: arv, antall barn etter fylte 30 og hormonpreparater som √łstrogen √łkte faren for kreft, forteller forsker K√•re Edvardsen, som har skrevet doktorgrad om dette.

Kostholdet avgj√łrende
D-vitaminstatusen til en person er avhengig av både kosthold og solvaner, derfor er den ikke helt enkel å beregne.
P√• And√łya i Nordland er det likevel gjort to fors√łk i regi av UiT og Norsk institutt for luftforskning (NILU) for √• finne ut om det er kostholdet eller sola som har mest √• si for D-vitaminstatusen til nordlendinger p√• senvinteren.
I ni uker i m√•nedsskiftet februar/ mars avga 15 andv√¶ringer blodpr√łver og svarte p√• sp√łrsm√•l om kosthold. I tillegg ble sollyset m√•lt med et lite instrument for √• finne ut hvor mye sol de fikk.
Ė Konklusjonen er at det er kostholdet som har mest √• si for hvor mye D-vitamin de fikk i seg, sier Edvardsen. Solarium?
Sollyset er egentlig v√•r hovedkilde til D-vitamin, men i Norge har vi ogs√• en s√•kalt ¬ęvitamin D-vinter¬Ľ. Det er den tiden vi n√• er inne i, og hvor intensiteten i sollyset ikke er tilstrekkelig for D-vitaminproduksjon i huden.
Derfor strides de l√¶rde om vi burde tilf√łre ekstra sollys ved hjelp av solarium.
Ė Solarium er omdiskutert. Det gir vitamin D men det kan √łke hudkreftrisikoen for enkelte, sier Alina C. Porojnicu.
Ė I Norge er det om lag 250 tilfeller av hudkreft √•rlig. Sett at folk gjennom soling √łkte vitamin D-statusen sin, da vil det v√¶re sannsynlig at antall tilfeller av hudkreft ogs√• √łkte.
Ė Men det kan tenkes at andre typer kreft ville f√•tt en st√łrre nedgang enn √łkningen i antall hudkrefttilfeller. Dette p√• grunn av en helsemessig sunnere vitamin D-status, sier Edvardsen.
Det er gjort lite forskning på denne type sammenligninger, så han vil likevel anbefale folk å være forsiktige med å sole seg for mye. Aller viktigst er det å unngå å bli brent.
Ė Er du i Syden kan et kvarter i solen v√¶re nok for √• produsere D-vitamin, sier han.

Tar tilskudd
For √• minske hudkreftrisikoen s√• kan D-vitamin ogs√• tilf√łres gjennom mat og som kosttilskudd.
Professor i Samfunnsmedisin ved UiT og leder av Kvinner og Kreftstudien, Eiliv Lund, mener fokuset på Vitamin D ikke er noe nytt. Det har faktisk lange tradisjoner i Norge.
Ė Vi hadde bare et annet navn p√• det: Tran. Og du kan f√• i deg nok ved √• spise et m√•ltid med fet fisk en gang i uka, mener Lund.
Likevel er det f√• i Norge som spiser s√• mye fisk, og da kan kosttilskudd v√¶re mer aktuelt. B√łr vi spise det?
Ė Jeg mener vi burde hatt en rutine for √• f√• m√•lt D-vitaminniv√•et hos fastlegen eller p√• sykehuset. Og vi b√łr alle ta tilskudd ved mangel. Hvor mye D-vitamin vi skal spise er avhengig av hvor ofte og lenge vi soler oss, hva vi spiser, alder og hudfarge.
Ė Jeg synes absolutt at et tilskudd p√• 10 mikrogram per dag er for lite. Jeg ville anbefalt et daglig inntak p√• 25Ė35 mikrogram, s√¶rlig om vinteren, sier Alina C. Porojnicu.
Ė Jeg tar selv D-vitamintilskudd om vinteren, og har generelt et kosthold som bidrar. Men selv om D-vitamin kan v√¶re forebyggende, s√• er det viktig √• huske at det ikke l√łser alle verdens sykdomsproblemer.
Ė Det er dessverre ikke s√• enkelt, avslutter Edvardsen.


13 Apr 2011 - 15:02 by Aida Lund

H√•ndledd varsler beinskj√łrhet
H√•ndleddsbrudd hos middelaldrende er ofte et tegn p√• beinskj√łrhet.

Middelaldrende personer som brekker h√•ndleddet ved lave fall har stor sannsynlighet for beinskj√łrhet.Er du over 50 √•r og brekker h√•ndleddet ved fall fra egen st√•h√łyde, er sjansen stor for at du har beinskj√łrhet (osteoporose).
En studie fra Universitetet i Bergen (UiB) viser nemlig at 64 prosent av kvinnelige og 49 prosent av mannlige håndleddsbruddspasienter hadde behandlingstrengende osteoporose.
Ė Siden h√•ndleddsbrudd forekommer tidligere i livet enn hoftebrudd, er det viktig √• sjekke h√•ndleddsbruddpasientene for beinskj√łrhet. Da kan man avdekke beinskj√łrhet p√• et tidligere tidspunkt, sier forsker Jannike √ėyen ved UiB.
I dag er det f√• h√•ndleddbruddspasienter som blir utredet for beinskj√łrhet. Det finnes ingen norske studier p√• dette, men studier fra utlandet viser at bare 3 til 20 prosent blir utredet. Hvis flere blir utredet, kan man sette inn forebyggende tiltak og redusere antall hoftebrudd i fremtiden.
Studien inng√•r i √ėyens doktorgradsavhandling. I avhandlingen unders√łkte hun alle h√•ndleddsbruddpasienter i Bergen, Skien og Kristiansand mellom 2003 og 2007. Totalt deltok 1794 pasienter.
Pasientene fra Bergen ble senere sammenlignet med en matchet kontrollgruppe. Totalt ble 749 pasienter og 608 kontroller inkludert i denne studien.

Vitamin D-mangel
Studien viste også at pasienter med håndleddsbrudd hadde betydelig lavere vitamin D-nivå sammenlignet med kontrollgruppen.
Dette betyr at lave vitamin D-verdier ogs√• kan forbindes med beinskj√łrhet.
Ė I tillegg til utredning og eventuelt behandling av beinskj√łrhet ved h√•ndleddsbrudd, er det ogs√• viktig √• tilby behandling for vitamin D-mangel, sier √ėyen.
√ėyen forteller at studien er den f√łrste i sitt slag i verden som sammenligner beintetthet og vitamin D-niv√• hos h√•ndleddsbruddpasienter med en kontrollgruppe.

Norge er skj√łrt

Norge ligger i verdenstoppen n√•r det gjelder beinskj√łrhet og bruddforekomst. Ė Ingen vet hvorfor det er s√• mange med beinskj√łrhet i Norge. Det finnes teorier og forskning som handler om alt fra gener til surt drikkevann, forteller √ėyen.
For √• redusere sjansen for beinskj√łrhet, er det ikke bare viktig med nok vitamin D og kalsium. Det er ogs√• viktig √• trene og bygge opp en god beinmasse mens man er ung.
Fra 40-årsalderen minker beinmassen, men det er mulig å bremse denne utviklingen noe med trening.

Bakgrunn:
Jannike √ėyen disputerer 25. februar med avhandlingen ĒLow-energy fracture of the distal radius in middle-aged and elderly women and men. Topics related to osteoporosis, fracture risk and vitamin D.Ē

13 Apr 2011 - 15:00 by Aida Lund

Vitaminpiller forlenger ikke livet
En ny gjennomgang av tidligere forskning finner ikke at antioksidanter i pilleform forlenger livet Ė kanskje tvert imot.

- Vitamin A, betakaroten og vitamin E kan kanskje √łke d√łdeligheten, skriver danske forskere i den nye unders√łkelsen.
Resultatene for vitamin C og selen er uklare, og forskerne oppfordrer til flere unders√łkelser.
- Antioksidanttilskudd b√łr vurderes som medisinske produkter og b√łr gjennomg√• tilstrekkelig evaluering f√łr de markedsf√łres, konkluderer de.
- Vi finner ikke noe bevis som st√łtter antioksidanttilskudd for √• forhindre d√łdelighet hos friske mennesker.
Forskerne understreker at studien ikke tar for seg antioksidanttilskudd til pasienter som har spesielle behov for antioksidanter, eller effekten av antioksidanter som finnes naturlig i frukt og gr√łnnsaker.

Beskytter kroppen
Antioksidanter beskytter kroppen mot såkalte frie oksygenradikaler, som skader arvestoffet.
Antioksidanter finnes det mye av i frukt og gr√łnnsaker, og det er godt etablert at disse stoffene gir en helsefremmende effekt i naturlig form.
Det er imidlertid mange mennesker som ikke f√•r i seg nok frukt og gr√łnnsaker, og kosttilskudd har blitt stadig mer popul√¶rt.
Folk kj√łper vitaminene A, C og E, samt betakaroten og selen, i den tro at det har en positiv helseeffekt.
N√• konkluderes det med at s√¶rlig vitaminene A og E, samt betakaroten, tvert i mot er knyttet til en √łkt risiko for √• d√ł av hjerte- karsykdommer og kreft.

16 prosent opp
Det er professor Christian Gluud ved Rikshospitalet i K√łbenhavn, som gjennom det s√•kalte Cochrane-nettverket har analysert publisert forskning om randomiserte kliniske tester av antioksidanter fram til i dag.
Til sammen har forskeren sett p√• 67 studier som omfatter 232 000 deltakere. Fors√łkspersonene har enten f√•tt antioksidanter i pilleform, placebo eller ingenting.
Granskingen viser at deltakere som fikk vitamin A fikk en √łkt d√łdelighet p√• 16 prosent, se som fikk vitamin E fikk fire prosent √łkt d√łdsrisiko, og for betakaroten √łkte risikoen med sju prosent.
- Vi tror at inntakt av disse antioksidantene har f√łrt til en √łkning i tilfellene av hjerte- karsykdommer og kreft, uttaler professor Gluud.

Skadelig betakaroten
Professor Lars Vatten ved NTNU er en av Norges fremste epidemiologer. Han kjenner ikke denne studien spesielt, men viser til en unders√łkelse som peker i samme retning.
Ė For en del √•r tilbake testet man ut betakaroten, som fins i gulr√łtter, i forhold til lungekreft, hvor halvparten fikk betakaroten som kosttilskudd. Denne unders√łkelsen ble avbrutt, fordi det viste seg at d√łdeligheten √łkte blant de som fikk betakaroten, forteller professor Vatten.
Den finske Alpha-Tocopherol-Beta-Carotene (ATBC)-studien viser ogs√• √łkt d√łdelighet for prostatapasienter som fikk betakaroten.

Vil ha strengere regulering
De danske forskerne etterlyser altså strengere regulering av kosttilskuddsindustrien.
Jeffrey Blumberg er direkt√łr ved Antioxidants Research Laboratory ved USDA Human Nutrition Research Centre on Aging, og er ikke helt overbevist.
Han mener forskerne bak den nye studien går for langt i sine anbefalinger om strengere regulering av antioksidanttilskudd.
- Ikke noe sted i rapporten finner jeg en gjennomgang av reguleringspraksis, -effektivitet eller evaluering av offentlig helsepolitikk, prosedyrer eller politikk, sier han i en pressemelding fra Center for the Advancement of Health i USA.

- Ikke grunnlag
Blumberg advarer ogs√• mot √• se p√• d√łdsfall av alle √•rsaker (fra kreft til bilulykker), for √• m√•le antioksidanters innvirkning p√• liv og helse.
- Det finnes ikke noe grunnlag i biologien for å anta at ett eller flere av disse næringsstoffene kan drepe gjennom noen mekanismer, sier han i pressemeldingen.
En representant fra kosttilskuddsindustrien stiller sp√łrsm√•lstegn b√•de ved studiens konklusjoner og ved kriteriene forskerne har brukt for √• velge ut hvilke forskningsrapporter de ville gjennomg√•.

Gulrot fremdeles bra
Vatten ved NTNU viser ogs√• til at den danske gjennomgangen gjelder disse tilskuddene gitt i spesielt h√łye doser.
- Det anbefales ikke. Derimot er det ingen grunn til uro om man tar multivitamintilskudd i normale doser.
For ordens skyld: Inntak av antioksidanter i form av gulr√łtter, l√łk og hvitl√łk er uansett like sunt som f√łr.


13 Apr 2011 - 14:56 by Aida Lund

News management powered by Xpression News

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


top