Flere forskningsrapporter konkluderer med at D-vitamin kan forebygge enkelte sykdommer. Andre finner ingen sammenheng. Hvor viktig sykdomsforebygger er egentlig vitamin D?
De siste 30 årene er D-vitaminet dratt fram i mange forskningsrapporter som forebyggende på enkelte sykdommer, og særlig kreft. Det begynte for alvor i 1980 da Cedric og Frank Garland publiserte forskning i International Journal of Epidemiology som viste en sammenheng mellom enkelte kreftformer og lave D-vitaminverdier. Til nå er over 6000 artikler publisert, og de siste fem årene er det publisert om lag 35 artikler i måneden om D-vitaminets betydning for helsa, ifølge den amerikanske databasen Pubmed.
Bra mot beinskjørhet Det man vet sÃ¥ langt er at D-vitaminmangel er knyttet til en rekke sykdommer, blant annet beinskjørhet som det finnes mye av i Norden. – Det finnes gode forskningsresultater ved osteoporose (beinskjørhet, red.anm), og en antydning ved multippel sklerose, reumatisme, hjertekarsykdommer og diabetes, sier Alina C. Porojnicu, lege og forsker ved Det norske radiumhospitalet. Hun jobber i forskningsgruppa til Johan Moan ved Universitetet i Oslo. Han har forsket pÃ¥ vitamin D i 15 Ã¥r og publisert over 30 vitenskapelige artikler om emnet. – Hva med kreft? – Det er ikke enkelt Ã¥ konkludere angÃ¥ende sammenheng. Svært mange kliniske studier viser redusert risiko for Ã¥ utvikle kreft ved høyt D-vitaminnivÃ¥, men det er ogsÃ¥ en del studier som ikke viser noen effekt. Noen fÃ¥ studier viser til og med forhøyet kreftrisiko. – Ser man pÃ¥ den samlede effekten ved flere studier, tyder det pÃ¥ at det er en sterk, konsekvent sammenheng mellom risiko for tykktarmkreft og D-vitaminstatus. Vi ser derimot ingen sammenheng nÃ¥r det gjelder prostatakreft og effekten er bare minimal ved brystkreft, sier Porojnicu.
Ingen sammenheng Det siste støttes av Kvinner og kreftstudien ved Universitetet i Tromsø hvor over 40 000 norske kvinner har vært med. Studien viser ingen sammenheng mellom lave verdier av D-vitamin og brystkreft. – Vi sjekket dette i forhold til bosted – om de fikk mye sol, samt kosthold. Vi fant likevel ingen sammenheng. – Men derimot fant vi sammenheng mellom brystkreft og de sÃ¥kalte «standardfarene»: arv, antall barn etter fylte 30 og hormonpreparater som østrogen økte faren for kreft, forteller forsker KÃ¥re Edvardsen, som har skrevet doktorgrad om dette.
Kostholdet avgjørende D-vitaminstatusen til en person er avhengig av bÃ¥de kosthold og solvaner, derfor er den ikke helt enkel Ã¥ beregne. PÃ¥ Andøya i Nordland er det likevel gjort to forsøk i regi av UiT og Norsk institutt for luftforskning (NILU) for Ã¥ finne ut om det er kostholdet eller sola som har mest Ã¥ si for D-vitaminstatusen til nordlendinger pÃ¥ senvinteren. I ni uker i mÃ¥nedsskiftet februar/ mars avga 15 andværinger blodprøver og svarte pÃ¥ spørsmÃ¥l om kosthold. I tillegg ble sollyset mÃ¥lt med et lite instrument for Ã¥ finne ut hvor mye sol de fikk. – Konklusjonen er at det er kostholdet som har mest Ã¥ si for hvor mye D-vitamin de fikk i seg, sier Edvardsen. Solarium? Sollyset er egentlig vÃ¥r hovedkilde til D-vitamin, men i Norge har vi ogsÃ¥ en sÃ¥kalt «vitamin D-vinter». Det er den tiden vi nÃ¥ er inne i, og hvor intensiteten i sollyset ikke er tilstrekkelig for D-vitaminproduksjon i huden. Derfor strides de lærde om vi burde tilføre ekstra sollys ved hjelp av solarium. – Solarium er omdiskutert. Det gir vitamin D men det kan øke hudkreftrisikoen for enkelte, sier Alina C. Porojnicu. – I Norge er det om lag 250 tilfeller av hudkreft Ã¥rlig. Sett at folk gjennom soling økte vitamin D-statusen sin, da vil det være sannsynlig at antall tilfeller av hudkreft ogsÃ¥ økte. – Men det kan tenkes at andre typer kreft ville fÃ¥tt en større nedgang enn økningen i antall hudkrefttilfeller. Dette pÃ¥ grunn av en helsemessig sunnere vitamin D-status, sier Edvardsen. Det er gjort lite forskning pÃ¥ denne type sammenligninger, sÃ¥ han vil likevel anbefale folk Ã¥ være forsiktige med Ã¥ sole seg for mye. Aller viktigst er det Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ bli brent. – Er du i Syden kan et kvarter i solen være nok for Ã¥ produsere D-vitamin, sier han.
Tar tilskudd For Ã¥ minske hudkreftrisikoen sÃ¥ kan D-vitamin ogsÃ¥ tilføres gjennom mat og som kosttilskudd. Professor i Samfunnsmedisin ved UiT og leder av Kvinner og Kreftstudien, Eiliv Lund, mener fokuset pÃ¥ Vitamin D ikke er noe nytt. Det har faktisk lange tradisjoner i Norge. – Vi hadde bare et annet navn pÃ¥ det: Tran. Og du kan fÃ¥ i deg nok ved Ã¥ spise et mÃ¥ltid med fet fisk en gang i uka, mener Lund. Likevel er det fÃ¥ i Norge som spiser sÃ¥ mye fisk, og da kan kosttilskudd være mer aktuelt. Bør vi spise det? – Jeg mener vi burde hatt en rutine for Ã¥ fÃ¥ mÃ¥lt D-vitaminnivÃ¥et hos fastlegen eller pÃ¥ sykehuset. Og vi bør alle ta tilskudd ved mangel. Hvor mye D-vitamin vi skal spise er avhengig av hvor ofte og lenge vi soler oss, hva vi spiser, alder og hudfarge. – Jeg synes absolutt at et tilskudd pÃ¥ 10 mikrogram per dag er for lite. Jeg ville anbefalt et daglig inntak pÃ¥ 25–35 mikrogram, særlig om vinteren, sier Alina C. Porojnicu. – Jeg tar selv D-vitamintilskudd om vinteren, og har generelt et kosthold som bidrar. Men selv om D-vitamin kan være forebyggende, sÃ¥ er det viktig Ã¥ huske at det ikke løser alle verdens sykdomsproblemer. – Det er dessverre ikke sÃ¥ enkelt, avslutter Edvardsen.
|
|